siljeilebekk - Fordi livet er nydelig...

kjøpe meg et par pupper kanskje...

Ja man kan jo blogge om så mangt, men nå tenkte jeg å ta e lite innlegg om noe jeg har tenkt en smule på! 

Hva med å kjøpe seg et par nye pupper... hmm kanskje det kanskje?

Nei jeg har ikke lyst på store pupper, men etter to barn og fullamming...så er det jo kanskje godt å få de runde igjen! Nå vet jeg jo ikke åssen de blir etter jeg har ammet Sebastian ferdig, men jeg husker jo hvordan det var med Sunniva!

Jeg har alltid vært en 75A (og ja det er jo litt smått.. men jeg har egentlig vært fornøyd med det for de har vært runde..) MEN, etter å ha fullammet Sunniva i 6mndr så ble det liksom ikke så pent... for å si det sånn... to pitabrød var vel ikke pike- drømmen!

Nå kjenner jeg flere som har "fiksa på de" og de er veldig fornøyde. De fleste er jo også jenter som har født barn, og som er ute etter å blir fornøyde og ikke "Pamela bomber".. 

Nettavisen skriver faktisk:

--------------------------------------------------

Kvinner opererer som regel puppene fordi de er misfornøyde etter amming og svangerskap.

Petter Frode Amland, som er formann i Norsk Forening for Estetisk Plastisk kirurgi, sier til Nettavisen at mange kvinner ønsker å operere seg for å bli slik de var før de ble gravide og fikk barn.

- Kvinnene forteller ofte at de hadde nydelige bryster før ammingen og svangerskapet, mens de føler at de sitter igjen med slappe hengebryster. Noen går så langt som å kalle brystene sine «vrengte baklommer», uten at jeg vil stå inne for det. Hovedpoenget er at mange ønsker å operere seg for å bli slik de var før, sier Amland.

 «Slappe» pupper
Amland sier til Nettavisen at mange kvinner opplever at brystene blir «slappe» etter amming og svangerskap, og at de ønsker å gjøre noe med det. Amland er også overlege og medisinsk ansvarlig ved Nobel Clinic i Oslo, som er Norges største på plastisk kirurgi. De opererer rundt 1000 bryster i året.

Han forteller også at kvinnene gjerne venter med å operere brystene til etter at de er ferdige med ammingen.

- Flesteparten av de som brystopereres ved klinikken er godt voksne kvinner, og gjennomsnittsalderen er rundt 34 år. Det er voksne kvinner, som vet hva de vil, og som kan ta ansvar for det de har bestemt seg for, sier Amland til Nettavisen.

- Silikon ufarlig for ammende
Daglig leder ved Fornebuklinikken Anne-Grethe Arild er av samme oppfatning. Hun forteller at hun ikke kan oppgi en prosentandel av operasjonene som utføres, men tror likevel at majoriteten av de som brystopereres ved klinikken er voksne kvinner som er ferdig med svangerskap.

- Mange av kvinnene som opereres hos oss har vært fornøyde med brystene sine, men føler at de ikke er like fine etter å ha fått barn. De har som regel ikke ønske om å få så mye større pupper, men vil gjerne få tilbake det de hadde før graviditet og amming, sier Arild til Nettavisen.

Hun forteller at flesteparten av kundene spør inngående om det vil oppstå problemer med amming hvis man opererer inn brystimplantater.

- Med den erfaringen vi har, er det ikke noen problemer med amming. Det påvirker ikke melkekjertlene, og vi anbefaler våre pasienter å amme, sier Arild.

--------------------------------

Så jeg tenker jo litt sånn.. hvorfor skal jeg gidde å gå rundt å være missfornøyd med noe som er så enkelt å fikse på?...

Men for ALL del.. det er jo ikke sikkert jeg er missfornøyd når jeg er ferdig med å amme denne gangen. Jeg tenker bare at ettersom det likna misstenkelig mye på "ørene til en fuglehund" etter forgje ammeperiode, så er det nok ikke så MYE BEDRE denne gangen. Så vi får se!

Skal jeg gjøre det så koster det hvertfall 29tusen og blir gjort på "Sørlandsparken Spesialistsenter".

Operasjonen tar ca en time og utføres i lokalbedøvelse med beroligende, eller i lett narkose. Man kan reise hjem 1-2 timer etter oppvåkning, så det tar ca totalt 3 timer fra man kommer til man går derfra!.. (pleier jo å være lenger på sørlandssenteret liksom.. hehe)... 

Så vi får se, vi får se!! Jeg gidder hvertfall ikke å være missfornøyd når jeg kan slippe!

Kan noen PLIS komme å hente denne...

Altså nå er jeg ganske så "fed up"... det er nemlig en katt som "ræker" rundt her nede i gården vår! Den har vært rundt omkring her i et års tid, men den siste tiden har den vært her hver dag! (Det er jo mange katter her, men ingen er så intense som denne..)

Denne sorte og hvite katten er nemlig ute etter hundematen til Mikke, og ute etter å irritere han mest mulig. Han gnir seg opp etter hundegården og prøver å skrape med potene å få tak i maten. Han legger seg på bilene våre så de blir fulle av potemerker, og i vinter så tissa den i ved'en vår (ja du kan jo tenke deg hvordan det lukta når vi fyrte..)

Så nå er jeg drittlei!! Nå får noen komme å hente den!

Jeg har "reklamert" på facebook og spurt diverse naboer, og ingen vet hvor den hører til!

Kanskje den ikke har noe hjem ettersom den er så sulten også..??

Jeg prøver en siste gang! Vet noen hvem som eier DENNE katten?

Hvis ingen melder seg eller jeg får noen ide om hvor den hører til, så ringer jeg nok dyrebeskyttelsen til slutt! Vi kan ikke ha den traskende rundt her hos oss hver dag på jakt etter mat.

--------------------------

Ellers er det jo "Fræddan" i dag, og helga står for tur! Merkelig at man ALLTID er klar for helg. Selv om jeg er i permisjon og er hjemme hver dag, så er det noe spesiellt med å ha mine to kjære hjemme fra jobb og barnehage, og kose oss litt ekstra!

Til Mandag skal Rune reise på en velfortjent jakttur og han har derfor lovet Sunniva at ho skal få en "Hello Kitty plysjbamse" siden han skal reise vekk ei uke. Ho er helt i hundre og GLEDER seg til å på den store lekebutikken i helga. Sunniva har blitt ekstremt pappa-dalt den siste tiden etter Sebastian kom! Tror Rune digger det, men jeg kjenner det er LITT sårt (ettersom ho var full mamma-jente før, og nå er det bare pappa pappa pappa..). Derfor GLEDER jeg meg til å få ho litt for meg sjøl i ei uke. 

(jaja.. nå får jeg jo begge ungene for meg sjøl i ei uke også da.. så jeg sier det bare PHUUUU!!)

Nå skal Sebastian og jeg en tur til mamma på Lund, og ut å handle mat for helga. Da blir det pizza og lørdagsgdt og ALT som hører helga til!

Sola skinner, det er meldt 18 grader i dag og nesten sommertemp.. "kos dykken"




GOD HELG FOLKENS! Nyt den!

HVA finner de på nå??

Nå har vi nettop kommet hjem etter å ha vært en tur på Øvrebø på komper. Det var både "bestemor, bestefar, mommo, moffa, olla og olle" og Sunniva var helt i hundre!

Oppmerksomhet får hvertfall prinsessa nok av! Mens mommo, olla og olle; var opptatt inne med å studere og holde lillebror Sebastian, så tok de andre seg en tur ut i det flotte høstværet..

og HVA fant de på... 

JO nemlig dette:














Du er så søt når du sover...

Du er så søt når du Sover Sebastian.. og smiler i søvne (mageknip..)






Jeg har lyst på...

Ja hva har jeg nå lyst på da.. jo jeg har lyst på ammetopper/bh'er som SER UT!

Det er så ekstremt mye STYGT ammetøy i butikkene.. blir helt satt ut! Kjip sort og hvit bomull, over ALT! Holder på å tørne. 

Etter at jeg uheldigvis putta ammetopp pg bh i hvit inn i vaskemaskinen med Runes "Jean Paul" boxer (som hadde litt blått i seg..) så kom det ut igjen lyseblått... *f***!!! ... Så nå har jeg kikka litt etter nytt da.. 

Rundt om i butikkene som har noe ammetøy (som H&M, Lindex og Kappahl), så finnes det sorte og hvite bh'er og sorte og hvite singletter.. ellers..... NADA!!!

Har begynt å kikke litt på nettet.. der er det mer utvalg.. men FOR noen priser.. 500 kr for en singlett liksom.. som eeegentlig er stygg til singlett å være, men fin til å være ammesinglett! 

Jeg har lyst på:

Denne BH'en fra (det merke jeg liker ALLER best... ) HOT milk:

Denne singletten å sove i:

og denne:



og så hadde det jo gjort seg med en nattkjole:



JEG HAR LYST PÅ DETTE!!!! 

Man burde jo kunne føle seg fin mens man ammer! Det er ikke noe moro å stappe to enorme melkepupper oppi en drittkjipt utvaska hvit eller sort bomulls bh (med deeeilige ammeinnlegg inni..) hehe.. *sexy!

Apropo sexy.. så anbefaler jeg ALLE som skal være gravid fremover til å unne seg ei gravid-jakke  høst/vinter! Da jeg gikk gravid så var det ikke mye fint gravidtøy å velge i (men heldigvis var det sommer så jeg kunne bare gå i sommerkjoler og tights..)! Skal man gå gravid på denne årstiden så burde man unne seg:

Evt denne fra www.nelly.com

Eller rett og slett denne fra H&M:



Ellers må jeg jo få med at jeg er himla glad jeg slipper å gå til inkjøp av sånn jakke sjøl... jeg er (heldigvis og STOR jubel) IKKE gravid mer! *aaah....

Men er du gravid.. så unn deg ei fin jakke i høst! DET synes jeg. Ikke tenk at det er bortkastet penger, for du hadde mest sansynlig kjøpt ei jakke og kun brukt den denne sesongen likevell.. (jeg hadde hvertfall det..).. Det handler litt om å føle seg litt fin også når man er en hvalross!

 så jeg skal heller unne meg en smaaal og flott kåpe etterhvert (og den ligger faktisk i skapet og venter på meg..) For hva er vel bedre enn å få ei jakke fra NOA NOA til 2500kr av mamma og pappa! *hurra... (ble litt deppa da den ikke passa.. men jeg går jo nedover på vekta saaakte men sikkert etter fødsel..) JEG GLEDER meg!!

Snart er jeg lekker-smekker!... hvertfall hvis jeg bare kunne fått meg noe fint ammetøy!! 

BAH... Noen som spanderer?

JA da VET man at man er småbarnsmamma....

Ja... man vet man er småbarnsmamma når

  • man tømmer bleiebøtta og det kommer ut en god meter med drittbleier!!.. 

 

Og man vet man er småbarnsmamma i AMMETÅKE når :

  • man plutselig finner en "feil" når man lukker opp kjøleskapet...

Ja.. det ligger et brød i kjøleskapet...


Kan også remse opp at man vet man er småbarnsmamma når:

  • Skittentøyskurven er full annehver dag
  • Når det er smuler over ALT i hele huset og støvsugeren går varm
  • Når alle vinduer og speil i hele huset er fullt av fingermerker og kliss etter diverse mat..
  • Når det egentlig ikke er VITS i å vaske bilen innvendig ettersom den ser like j***** ut dagen etterpå
  • Kontoen stadig skrapes etter diverse dagligvare-butikk-handling og barnehageutstyr
  • Man snubler over leker OVER alt.

 

  • Når man får trøkka en sutt inn i kjeften når man sovner

  • Når man erfarer hvorfor smekke er NØDVENDIG

  • Når man skjønner hva barnehage er til for, og at visse aktiviteter ikke er like egnet hjemme ved kjøkkenbordet og KUN i barnehagen.





Ellers er det ikke noe annet enn fantastisk med å være småbarnsmamma.... Jeg har tusen bilder som viser det!

Gikk nettop forbi grinda og fikk se dette synet:

Han har lagt seg rett ut og fått "filla" over hodet. Sover som en stein! Godt og trygt.

Barn er virkelig engler uten vinger.

Snart 2 år...

I dag er det bare 12 dager til prinsessa mi blir to år!

Det siste året har gått så sinnsykt fort og jeg kan ikke tro at ho allerede er en toåring.

Bursdagsplanleggingen er allerede nesten ferdig!

Sunniva elsker "Hello Kitty" (jeg er ganske ferdig med det.. men ho digger det), så i år blir det "Kitty-bursdag".. juhu!

Silje på jobb baker de mest fantastiske Kitty-kaker og jeg har allerede bestillt ei kake til snuppa! Ho kommer til å bli en propell når ho ser denne kaka!...

Silje: jeg var så frekk å stjele bildet ditt fra FB, men det er bare for å vise hvor flink du er!! 

Ellers har jeg gått litt bananas inne på nettsiden www.helti100.no

Der har jeg bestillt "Hello Kitty" effekter. Dette er det vi skal pynte med:

Ballonger:

Hello Kitty vimpel:


Hatter:

fyrverker/lysi til kaka:


og servietter:

TENK at jenta mi har blitt så stor og at det er nesten et helt år siden ettårsdagen allerde...

Her har du ho på 1års dagen:

Man kan si ho har blitt MYE større på det året som har gått.

Her er barnehagebildet de tok i går:



Så da er det bare å fortsette å gjøre klar til den STORE 2års dagen. Jeg vil ho skal ha en fantastisk dag!

Ho snakker allerede om bursdag i barnehagen. Ho sier: "Nynna do åj" (Sunniva to år),  "Alle bana gå i tog" (alle barna skal gå i tog), "Synge gatujejåj" (Synge gratulerer)..

Dette skal bli bra :)

Dette er IKKE mageknip..

Han smiler...

Jeg er SIKKER.. Dette er IKKE mageknip!

På de tre ukene som har gått så har Sebastian og jeg fått god kontakt og han har vokst masse allerede! Sikker på han har lagt på seg en kilo. Nå bruker han str 56/62 så han ER større! Han har begynt å lage litt mer lyder og er litt mer våken. Kjempe koselig! 

Det gøyeste er når jeg er nærme han og han følger med. Plutselig smiler han! Det er IKKE mageknip (ikke når han er så våken og vi kommuniserer.. i søvne når han smiler- DA er det mageknip..) 

Men DETTE er ikke mageknip! 

Jeg nyter hvert sekund, minutt, time og dag! Jeg vet hvor fort han vokser. Tenk den forskjellen bare på en nyfødt og et barn på 3mndr.. Ja her går det unna.. så NYTES skal det virkelig!

 

Så forbanna LYKKELIG..

Alt går på skinner.. jeg er så lykkelig at smilet nesten går RUNDT! Det er vel ikke så rart. Jeg har to nydelige barn og en fantastisk mann. Eneste bekymringene jeg har er en litt snørrete bebis og skrekken over at jeg skal være alene med mine to barn for første gang i morgen i sånn 4timer, og en del husarbeid som venter.. hehe.. Med andre ord.. jeg har vel IKKE noe å klage på! *småting som henger over meg... ALT ER HERLIG!

I dag har min mann og jeg tatt ungene (deilig å skrive UNGENE i flertall) vært på bytur. Halleluja jeg er ferdig med å være gravid!!!... *jeg tar salto av glede.....Vi var innom Sandens. Det var prinsessa og jeg på H&M og ho fikk velge seg noen småting. Ja denne 2åringen er VELDIG glad i shopping (men mest dilldall..) Ho valgte seg et armbånd med bambi på, en "Hello Kitty" refleks og "Hello Kitty" sokker. Stolt som en hane traska ho ut av H&M med sin EGEN bærepose. Superskjønn med et stoooort glis rundt munnen og to søte tutter i håret. *for ei nydelig datter jeg har. (og bestemt er ho også)..

Lillebror og pappa var på cafe og venta på oss mens vi handla småtingene, og der koste vi oss med Kaffe Latte, og bolle med krem! Herlig lørdags-kost! hehe..

Vi plukka også med oss en pizza-stein på "Jernia" i dag. Vi har så lyst å bli italienske pizza-bakere skjønner dere! Så i dag har vi satt ordentlig pizzadeig (laget på pizzamel og ikke hvetemel). Det skal heve i "hundre år" og kan deretter stå i kjøleskap i flere dager. Så det blir spennende. Senere i kveld skal "ho mor" svinge stekespaden og bake i steinovn. *kan jo bli interessant. Jeg skal ha på meg forkle og sprette ei flaske rødvin (føler ikke jeg har kost meg med rødvin på 3 år, og det er jo nesten sant ettersom jeg som regel er en gravid flodhest ELLER ammer.. hehe).. NÅ fortjener jeg et glass!

Ja.. jeg ammer jo nå også, men som det meieriet jeg er; så har jeg pumpet ut og har litt på lur i kjøleskapet. GOD melk UTEN noe farlig-fy fy-rødvin oppi! Så i kveld skal jeg amme GODT før jeg spretter vinen og så får lillebror få tåteflaske senere med morsmelk etter jeg har hatt det ENE hellige glasset med rødvin. SOM jeg gleder meg.. åh det skal NYTES! Føler meg som en unge på juleaften.

Det er nesten så jeg må pynte meg litt til denne italienske daten som min mann og jeg skal ha.. himmel og hav!

bilder fra dagen i dag:

snuppis sitt armbånd:

refleksen måtte henge på sparkesykkelen mente ho..

vært å kjøpt lørdagsgodt med pappa i godtebutikken..

Kitty sokker som ho har valgt helt selv..


Lillebror som for det meste sover (og det er jo bare godt..)

Pizzamel til pizzabaking... *anbefales... No dritt å jobbe med men sååå mye bedre pizza

jeg elsker mine barn..

vinen er klar til drikking..

sunniva sin pizza er klar for steinovnen..

og den ble bra...

hugg innpå...






Hemmelig innlegg klokken 05.54, Onsdag 7de September

Kikket i arkivet på bloggen, og fant dette som jeg skrev den dagen jeg fødte Sebastian... Da ting var i gang... litt morsomt å lese igjen for jeg hadde glemt at jeg skrev det...

 

Hallo og god morgen!

Nå sitter jeg her og skriver for å få tiden til å gå! 

Jeg har rier, jeg er SIKKER!! Og sikker har jeg vært siden jeg snakka med de på "føden" i tre tiden! Fyttikatta så vondt det er denne gangen. Sist satt riene mer i ryggen og var ikke spesiellt vonde på denne tiden, mens denne gangen sitter de i magen. De kommer som ei svær og grusom bølge! Begynner bak i korsryggen/rumpa og går fram i magen hvor de sitter så j*****. Det er ikke bare snakk om at magen blir stram men jeg føler nærmest at noen stapper en kniv g vrir rundt inni livmora mi. Fysj!!

Satt i badekaret for ei stund siden og da ble riene litt uregelmessige (men det er kanskje vanlig når man kommer i varmt vann). Nå sitter jeg og prøver å spise i meg litt egergi (brød med gulost), og Rune og jeg har vurdert at vi prøver å drøye med å gå til barnehagen åpner (det er en time til..) DET klarer jeg :)

 

Hjemmekoselig og høst...

Jeg har begynt å bli glad i krokene i dette huset.. hver krink og krok!.. Spesiellt fornøyd er jeg med kanappen for tiden! Den er så hjemmekoselig synes jeg!

Merker høsten er her for fullt med regn og alt som hører til. Da ELSKER jeg å få fram stearinlys, lykter, og lage det litt hyggelig hjemme

 Har fått store hjerter som henger i vinduet , av Rune, og en kjempe stor hjerteplante av mamma og pappa! 

Noen synes kanskje det ser rotete ut med så mye dilldall.. men jeg ELSKER dilldall! 

Det har også blitt litt koselig inne i selve sofa-stua. Bildene fra bryllupet av Per Front er oppe. koselig tekst på veggen,blomster på bordet fra Merethe og ikke minst stearinlys :) *hyggelig




Ja nå er virkelig høsten her og det er hjemmekoselig (synes da jeg..)

og hva er vel bedre enn å gå høsten i møte med PERMISJON og kos på sofaen med prinsen, mens lille prinsesse er i barnehagen og leker med vennen sine

Vi koser oss :)

Kroppen etter fødsel..

I morgen er Sebastian 2 uker allerede, og folk har begynt å spørre meg: "åh var det ikke deilig å få tilbake kroppen din igjen?".. hehe.. "njooooo daaa meeen"..

Det er en vei tilbake! Man føder ikke bare barn (hvertfall ikke barn nr 2) uten å få noen arr. Barnet kommer ikke ut av magen og så er magen som den alltid har vært.. neida! 

Den dagen jag fødte var jeg oppe i 19kg + på vekta (var oppe i 20 noen dager før.. men gikk ned litt igjen på slutten). Da jeg hadde født og kom hjem- dagen etterpå, viste vekta + 14 kg, og nå 2 uker etterpå viser vekta +12kg. Det går sakte men sikkert nedover. Det er herlig å ikke ha den tunge magen å "dra på" men man ser likevell ut som man er ca 3mndr gravid når man nettop har født. Magen er en bolledeig- slapp og kjip. Strekkmerkene har satt sine spor, men jeg har konkludert med at det er arr jeg er stolte av.

Til dere som lurer så har jeg bestemt meg for å dele noen bilder av magen 2 uker etter fødsel! Jeg er stolt av kroppen min etter det den har vært gjennom, men jeg gleder meg til å stramme opp denne "slappfisken".





Det er ikke bilder jeg liker å se så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg legger de ut her på bloggen..

Kropp betyr kanskje ikke alt lenger! Det betyr hvertfall ingenting når jeg ser ned på den lille bebisen som ligger ved siden av meg her i sofaen. Alt er verd DET!

Så var det litt tomt....

Da var det allerede 19de September, og dagen før min kjære Lene skal flytte til Tromsø. Der skal ho jobbe som sykepleier, har kjøpt hus med sin Tore, har hunden sin Jesper med og skal sikkert begynne å produsere barn og full pakke der oppe i nord (?).. Planene er klare!!

Jeg tror ho får det kjempe fint der.. men jeg kjenner jeg er TOM nå..

Jeg hadde nettop besøk av både Lene og Tore.. siste besøk på LANG tid. Det er ikke bare bare å dra helt til Tromsø fra Vennesla (hvertfall ikke nå når jeg har to barn). Det koster en del med de to flyene man må ta for å komme dit, og bilturen på ca 25 timer frister lite. Veien til Lene blir lang og kostbar.. det er TRIST!! 

Det var koselig å få besøk i kveld men vemodig.. egentlig litt pyton også.. jeg fellte en tåre med klump i halsen da det gikk opp for meg nettop... for jeg sitter igjen med tusen spørsmål og et litt knust hjerte.. når ser jeg deg igjen? kan vi klare å holde kontakten?

JA DET MÅ VI KLARE!! ... det må vi jo bare..

Det er med tungt hjerte jeg lar Tromsø få ei av mine beste jenter.. *sukk .... jeg har jo allerede sendt ei av mine beste til Haugesund - Nina min (men det er ikke SÅ langt unna liksom så ho ser jeg nok oftere..)

Så var det tomt.. brusglasset på bordet står tomt og besøket har gått.. nå blir det e-mail, telefon og kanskje brev fremover... ikke glem meg og oss Lene... 




Jeg ønsker deg alt det beste i verden og håper du får det fint i Tromsø! Ta godt vare på ho Tore.. gulljenter vokser ikke på trær.. det er bare tre av oss ;) 

 Oss tre: Lene, Nina og Silje




 

 

Tiden fyker..

Tiden bare fyker avgårde! Tenk at Sebastian allerede er 10 dager gammel. Skjønner ingenting jeg. 

Jeg merker at jeg koser meg glugg ihjel og ikke "gidder" å bruke tiden min på å blogge i disse dager. Jeg har alt for mye annet jeg har lyst å gjøre. Jeg er så OPPLAGT i kroppen (DEILIG å ikke være såå tung lenger.. selv om jeg har ca 12 kjipe kilo igjen til mål ... *hjelp)! Hodet er litt slitent for tiden også med amming på natten osv, men Rune er flink til å "trø til" og vi tar "en hver" av ungene og det går på skinner. 2 voksne og 2 barn er liksom en kabal som GÅR OPP!.

Nå er det bare noen dager igjen så skal Rune tilbake på jobb igjen, og Sebastian og jeg er "på egenhånd" i hverdagen ettersom prinsessa går fullt i barnehagen. Det blir litt koselig- selv om vi har elsket hvert sekund med pappa hjemme hos oss. Da skal vi begynne å gå masse tur og får mamma i "form" igjen... DET blir deilig.

Føler denne gangen at fødsel og amming (sålangt) har "tatt" så lite.. landa på +19 kilo v fødsel og har 12 kilo igjen. ca 5 forsvant v fødsel og 2 har "gått" etterpå på disse 10 dagene.

Rundt omkring på nettet finner man denne lista om hva gravidvekta "er":

Uke 40:
- baby: 3500 gram (dette var forresten AKKURAT det Sebastian veide v fødsel også)
- morkake: 650 gram
- fostervann: 800 gram
- livmor: 970 gram
- økning i brystvev: 405 gram
- økt blodvolum: 1250 gram
- veskeansamling: 1300 gram
- ekstra fettvev: 3200 gram
Totalt: 12.075 gram

8470 ca forsvinner altså ved fødsel (brystvev-økning og ekstra fettvev blir jo igjen etter fødsel en stund..)

Hmm... jasså.. er mitt ekstra fettvev 12.000gram da ettersom jeg sitter igjen med 12 kilo?.. hehehehe.. her står det jo 3200.. hmmm

Håper ting begynner å forsvinne snart da for jeg har ikke lyst på de 12 kiloene som sitter igjen.. 

NÅR begynner ammingen å ta for fullt? husker ikke fra sist.. og sist satt jeg ikke igjen med SÅ mange kilo heller.

Jeg vil ta en tur til min gamle arbeidsplass å handle nye bukser.. hehe.. ivrig etter å få på meg noe annet enn tights NÅÅÅÅ!

Ellers må jeg si at jeg hadde glemt hvor KOSELIG det er å amme.. når to søte små takknemlige øyne kikker opp og ser helt "rusa" ut på varm melk. *herlig.. og maten er med over alt- ferdig temperert.. *genialt

men FY søren så tungvint også med melkespreng, lekkasje når jeg sover på magen (min favoritt sove-stilling som jeg har savnet SÅÅ under svangerskapet), huske å handle ammeinnlegg, og opp 2-3 ganger på natta.. 

Ammetåka velkommen skal du være.. jeg surrer så vanvittig!

 

 

 


MØØøøøøøø...

Amminga er i gang!! Oh YES!.. 

Jeg føler meg som ei ku, ei skikkelig melkekyr.



Jeg våkner med melkespreng og må pumpe ut ei hel flaske, og spruten står! Ammeinnleggene ryker som varmt hvetebrød og Sebastian patter som en galning. Skulle aldri tro han hadde smakt noe bedre!

Om nettene er jeg våken ca to ganger for å amme så det er ikke så galt syns jeg, men jeg kan gjerne våkne flere ganger enn det, med så mye spreng at puppene pulserer. Herlig med lilla pupper! Hvor skal jeg gjøre av all melka???.. Kan jo alltids selge den og tjene en slant eller to (er visst greie priser på morsmelk..), men jeg orker ikke begynne med det heller. Har fryst ned noe men det er jo måte på hvor mye..

FOR en melkeproduksjon. MEN det er jo bare fint det da! Bedre det enn å slite med å få fram melka.

Det ER JO HERLIG når to små øyne kikker opp på deg og er GOD og mett, og munnen har fått en søt liten melkebart! Etter "klunken" er det bare å lukke øynene å sovne som en stein. Det er som en god cognac!

Må bare le litt av meg selv når jeg hysterisk ropte på Rune tidligere i kveld. "RUNEEEEEE... jeg må ha tørkeruuuuull fooooort..."... Når man ammer på den ene, så lekker den andre, og DER var det lekkasje gjennom et helt ammeinlegg og strålen stod.. i allverdens land og rike!! 

Nå må jeg hvertfall begynne å passe meg litt med hva jeg spiser! Har forsøkt å tenke på det hele tiden, men gikk senest i kveld i "fella". Det er jo alt for godt med pepsi max og druer.. hehe.. *topp.. ! Stakkars Sebastian..

Jeg siterer Rune: "man kan enda høre ekkoet i veggene etter den lufta..".. Stakkars Sebastian! 

Mamma LOVER å passe seg for den store "stygge" maten som gir deg "Au"

MØØøøøøøø

25 år og 2 barnsmamma

I går hadde jeg bursdag. Søndag 11 September!

Hipp hipp hurra for meg!

Dagen kunne nok ikke bli stort bedre enn den ble. Jeg koste meg "glugg ihjel", og svevde på en rosa sky, som den nybakte tobarnsmammaen jeg er!

Jeg begynte dagen med å spise frokost med mine kjære

På formiddagen fikk vi besøk av Nina og Jan Øivind. De hadde med muffins og pakker til både meg, lillebror og storesøster. Sunniva elsket å se tante Nina igjen og var helt i hundre.  SOM ho koste seg!

Sunniva fikk mange pakker og fikk litt å tuste med. Ho tegnet og tegnet og alle måtte være med. Ho stappa innpå med snop og hadde det så moro at ho absolutt IKKE ville sove (selv om ho ble trøtt som en dupp).. 

Til slutt "klarte ho ikke mer" og slukna ho på sofaen.

Tusen takk til Nina og Jan Øivind for "festen" de lagde til meg/oss på bursdags-formiddagen.

Så kom ettermiddagen og mamma, pappa, min bror, og mine besteforeldre kom på besøk. De hadde med pizza fra pizzabakeren og kaker. "take away" bursdagsselskap! HELT TOPP.

Vi spiste og koste oss i noen timer, og jeg fikk pakker (og det er jo det gøyeste jeg vet så.. thihi).

Sunniva var som en propell. Ho pusla, var ute for å lete etter makk med moffa, så på film, lekte med onkel.. ja ho var helt på styr! Mellom lekingen tok ho "pauser" med litt kake og godt- og det er jo lov når det er bursdag.

Her sitter Sunniva hos oldemor Olla og kikker på smykket hennes, og viser fram sitt. *koselig



Takk til dere alle som lagde selskap for en nybakt tobarnsmamma (som la det litt på "hylla" selv i år..)

STOR KLEM FRA MEG

Kvinnene i mitt liv..

Etter å ha bært fram og født to barn på under tre år, så er det to damer som har hjulpet meg mer enn de aner. 

Det er min MAMMA, og mi BESTEMOR!

De har ljugd for meg om hvordan det er å føde, og senere vært ærlige. Bare for mitt eget beste. De har snakka med meg når jeg har klikka og ikke orka mer, og hørt på meg når jeg har latt "skravla gå"..

Nå sitter jeg her med enda en premie.. og jeg takker de.. 

 


Jeg takker bestemor for å ha bært fram og oppdratt mamma, og mamma for å ha bært fram og oppdratt meg. Jeg gjør det veldig likt som dere og søker stadig råd og hjelp.

For meg er dette det mest rørende i VERDEN:



Kjære "gamle" bestemor. Du er den klokeste jeg vet og du ANER ikke hvor fantastisk det er for meg å kunne gi deg oldebarn. Jeg gleder meg til permisjonstiden nå.. Da skal Sebastian og jeg komme masse til deg og oldefar Olle og drikke kaffi (akkurat som vi gjorde da jeg fikk Sunniva).

Du er fantastisk for meg!

og P.S.. ja jeg skal passe på trekken gjennom stua når Sebastian ligger der i "grinda" si. (Du passer på alt du..) :)

STORESØSTER!!

Sunniva er ikke bare LITT stolt.. ho bobler over. 

"Det er MIN Battian (Sebastian)"









Mine to fantastiske barn!!!!! 

Det SINNSYKE døgnet!!

Endelig... 

fødselen begynner... klokka er 03.00 Onsdag 7de September, og jeg kjenner at NÅ er det i gang! Likevell er jeg redd for at det skal "dabbe av", være "falsk alarm" osv. Jeg tar tiden og tiden er ca 10 min mellom riene! Klokka tikker og riene blir vondere. Vi vurderer om Sunniva skal til mormor og morfar eller om ho skal i barnehagen som åpner kl 7. Vi prøver å drøye det så ho kan i barnehagen (selv om jeg er litt nervøs for dette.. jeg er redd det skal "SMELLE")..

Klokka er rett over seks og vi tar Sunniva opp. Heldigvis er ho ikke så trøtt og like blid som alltid. Glad som ho er etter å gå i barnehagen, er det HELT greit å gå tidlig.Vi pakker ho klar, og jeg rigger meg til i bilen med varmeflaske mellom beina, vann å drikke og bagen baki. Jeg er nervøs som f***...

Vi kommer til barnehagen og jeg gir ho en STOR suss midt på munnen og sier: "NÅ skal mamma gå å få ut lillebroren din!" ... Sunniva virker helt enig i dette og går med pappa inn i barnehagen! 

Vi durer nedover mot sykehuset. Vil ikke si til noen at vi reiser i tilfelle vi blir sendt hjem igjen. (Våre mødre kan bli ganske på tuppa skjønner dere...)

Vi kommer ned til Sykehuset og blir tatt i mot at ei jordmor. Klokka er ca 07.15 så det er strax vaktskifte. Derfor ber de oss vente på et rom til det kommer ny jordmor, og vi får ei kjempe søt ei. Ho er rolig, virker erfaren og fikk meg til å slappe av med ei gang! Ho ble min store HELT og fulgte med til "the bitter end". Borgny Omlid heter ho! (DU var genial!!)

Jeg forteller at jeg ønsker vannfødsel (å føde i badekar), selv om jeg er nervøs for det. Man kan nemlig ikke få noe annen smertelindring enn lystgass når man skal føde i badekar, og lystgassen gjør man jo egentlig bare lykkelig og likegyldig og "thats it". Likevell holder jeg på det.... VANNFØDSEL TAKK!

Jeg er bare ca 3cm, men et par timer senere er jeg en centimeter til. Jeg husker fra sist fødsel at det tok sin tid de første centimeterne før det gikk unna, så jeg slapper av! Ca kl 10 er jeg 4-5cm og jeg begynner å kjenne riene godt. 

Kan jeg beskrive rier nå når det er så friskt i minnet? .... NEI egentlig ikke.. det er helt rart.. Helt spesiellt.. Det kan liksom ikke beskrives så det kan forståes helt! De kommer som en slags bølge, kjennes i ryggen, nede i magen, magen blir stram, og det blir verre og verre og verre til det når toppen. SÅ dabber det av igjen! Det er rart..! Nå har jeg på en måte beskrevet det, men likevell så er det ikke slik...det MÅ oppleves for å skjønnes! Det er ville krefter!

Nå vil jeg dele noen bilder fra fødselen (på godt og vondt)

Her er altså JEG i en slags skrekk-blandet-fryd. Jeg er livredd og DØNN klar!

Rune har vært og handlet litt iskaffe, aviser osv, og rigger seg til. Mens vondtene tar seg opp er det ikke så mye annet enn å vente og å få tiden til å gå... MEN SOM jeg misunner han der han sitter og leser jaktbladet sitt...SMERTEFRITT!


Rommet vi kommer inn på er kjempe fint og nytt. Her er badekaret hvor fødselen skal skje! 

Vondtene blir verre, og med kun lystgassen innabords så KJENNES DET! Vameflaske godt planta mellom beina og musikk i ørene for å "glemme meg litt bort", så er det ikke noe annet å gjøre enn å bare bite tennene sammen.

Det blir heldigvis litt show da en liten kjøttmeis kommer inn gjennom vinduet og vil være med på fødselen. 

Centimeter etter centimeter blir jeg mer og mer klar, men det blir også vondere og voooondere. Jeg får hoppe opp i badekaret og jeg føler smerten "dabber litt av". Er det mulig at det er det varme vannet som lindrer såpass mye? Ja det hjelper! Men det er nok ikke lenge til jeg kommer til å KJENNE DET!!!

DER kjennes det JAH!!! Lystgassen går nesten "varm" og jeg suger i meg lystgass som en gal. Det er pyton vondt! og jeg gruer meg til 8-9 centimeter for da VET jeg at panikken tar meg. Jordmor spør om noen jordmødre kan være med på vannfødselen for å se. Man må nemlig ta kurs for å få lov å "ta i mot i vann", og en del av opplæringen er å være med på noen vannfødsler. På ca 8 cm kunne jeg ikke brydd meg om en hel skoleklasse kom inn, så jeg ønsker de som vil VELKOMMEN

Ca 9 centimeter. PANIKKEN!! Jeg roper at jeg vil opp av vannet og vil ikke mer. Likevell VET jeg at jeg bare må.. og tar enda et magadrag av min bestevenn- Lystgassen!

Klokka er 13.30 og jeg brukte 2 pressrier. Sebastian kommer til verden. 

Jeg er like sjokkert som da Sunniva kom til verden, og spør: "har jeg klart det?".. 

JA jeg har klart det! JEG ER FERDIG!! Jeg er verdensmester. og HER er heltene mine:


Pappa Rune klipper navlestrengen, og min fantastiske HELT Borgny følger meg til "the bitter end"

Jeg fikk ikke en eneste rift. Det er nok takket være at jeg har født før + at vannet tøyer og myker opp huden godt. Jeg kommer meg opp av badekaret og er blitt STOLT tobarnsmamma. Jeg er i sjokk!!

Og jeg tror pappaen er lite stolt, og LIKE i sjokk som meg. Tenk nå har vi 2 barn. 2 perfekte, friske barn!

Vi ligger på "føderommet" i ca 2-3 timer og blir så "guidet" opp til pasienthotellet. Der skal jeg være et døgn før jeg skal hjem. Jeg føler meg i TOPPFORM og vil helst hjem med ei gang. Det kan jeg også, men fornuften sier at jeg skal ha ei natt på sykehuset, og KUN fokusere på min lille prins. Pappaen reiser hjem for å sove hjemme med prinsessa som har blitt storesøster..

Dagen etterpå er vi klare for hjemreise kl 14.00 ( canøyaktig et døgn etter fødsel). 




Vi blir skrevet ut fra pasienthotellet, og jeg verker kun EN plass.. og det er etter å treffe Sunniva!!

Hvis man ønsker er naturlig fødsel (er litt innstillt på litt smerte- MEN å komme seg raskt igjen)... så sats på vannfødsel. Det er noe helt spesiellt. Og vannet... ja det blir krekselig på et punkt, men man tenker ikke på det. Jg har født et barn i en fødeseng og et barn i et badekar, og griseri blir det uansett. Det er jo en fødsel! Det skulle jo bare mangle.. 

Her sitter jeg nå.. ser på prinsen min og alt var VERD det. Jeg er fornøyd, overlykkelig, stolt og føler meg KNALLTØFF! Jeg anbefaler det!

 

06.sep.2011

Tredje dag over termin.. og jeg har vært på kontroll hos jordmor!

Klokken 13.00 i dag, dro jeg til jordmor med et håp om å få en glad beskjed: "du er i åpningsfasen med 3 cm"..   hø hø hø hø.. .. hva tror du jeg fikk vite... "du er IKKE i åpningsfasen og har 1cm...vi bestiller overtidstime på sykehuset!"

NEDTUR!!!

Ellers var heldigvis ALT som det skulle, men det følte jeg jo også! Kjenner godt med liv fra lillegutt, har ikke særlig vann i kroppen eller noe hodeverk/kvalme osv.. ... men det er jo alltid nydelig med en bekreftelse på at alt er bra!! Blodtrykket var fint, og bebis sin hjertelyd var helt perfekt!

Så her er jeg da...

I'm still standing, yeah yeah yeah....

 

Det eneste jeg bekymrer meg for nå er at jeg må gå overtiden ut og bli igangsatt, for jeg ønsker meg så veldig gjerne vannfødsel! Man kan ikke få vannfødsel hvis man igangsettes. HELDIGVIS er det jo enda en stund til overtidskontrollen på sykehuset: 14de September, så håper det begynner av seg selv før det. 

(det tar kanskje litt tid med min ENE centimeter... hehe.. men men.. noe MÅ jo skje snart...)

Må bare prøve å le av det og le av klumsete meg med den svære magen.. hehe.. det er jo akrobatikk å få på seg sokker for tiden!

Smører meg med siste rest at tålmodighet og kler på meg "lykke armbåndet" mitt med Sunniva på. 

Ellers har dagen i dag gått til med å lage "pølsegrateng" til middag. Sunniva digget det, og spiste masse. Ho ville spise som pappa- og putte det på flatbrød. Kjempe skjønnt å se på! Ho døtta innpå..

Mens vi satt og spiste, fikk jeg se at ho var veldig rød i begge øynene + hadde gult puss i øyekroken..

ØYEBETENNELSE!!!! oh nooo..

Heldigvis fikk jeg bare tatt en tlf til legevakta og henta øyedråper med ei gang. Dryppes en dråpe i hvert øye 2ganger til dagen. Så nå er behandlig begynt og ho kan i barnehagen i morgen! Det er bra for gjett om ho koser seg der med vennene sine om dagen! De studerer småkryp, leker i regnet, tegner, og i dag sang Sunniva : "lille kattepus" forran de andre i samlingsstunden. (STOLT mamma!!) 

I dag var det også ei lita prinsesse som fikk brev/pakke i posten av vennene sine i "VENNEBYEN". Ho er medlem i "Venneklubben", og brev fra "Apa" var STORT!

Her sitter klumpen og leser posten sin i pysjen før ho skal legge seg.. (det skal ikke så mye til å glede den lille snuppa...) 




Så det var dagen i dag! 

I morgen skal jeg rydde og vaske litt her hjemme + lese i boka mi, og drikke kaffi.. hvis ikke centimeteren min vil bli til 2,3,4,5,6,7,8,9,10 da :) og jeg kan få "løpt litt maraton" heller ;)

Takk for i dag. En fin dag på tross av en liten nedtur! 

Overtidskontroll..

Tirsdag 06.09.11!

I dag er dagen jeg hele tiden har trodd at Sebastian skal komme!.. 3 de dagen over termin! Men jeg er like rund og har ikke noen spesielle vondter (bortsett fra murring og nedpress- noe jeg har hatt lenge).. ikke noe nytt!

Nå skal jeg snart på jordmor-kontroll, og håper jordmor kan sjekke og gi meg litt svar på om jeg i det hele tatt er i begynnerfasen og har begynt å modnes. Andregangsfødende kan som sagt gå med opptil flere centimeter åpning over lang tid før det "smeller", så blir spennende å se! (Må si jeg er litt skuffet hvis det ikke har skjedd noe..)

Vil jo som sagt gjerne oppleve vannfødsel, og da må fødselen starte av seg selv, så håper noe snart skjer!

Krysser fingrene (ikke beina), og gjør meg klar for kontroll! Oppdaterer senere..

-SILJE-

På vei mot mållinja..

Det er 5te September, og min andre dag over termindato. 

Hva kan jeg si.. 


Jeg venter..

I dag er datoen min kjære kloke bestemor har sagt hun tror jeg kommer til å føde, og ho pleier å ha gode følelser på sånne ting. Håper ho har rett, men jeg sitter her likevell med magen, og føler ingenting utenom det vanlige!

Hver kveld når jeg legger meg, så gruer jeg meg litt mer (vil helst ikke tenke så mye på fødselen, men hvilket valg har man når den drøyer og drøøøyer og drøøøøøyer).  Alle "maser" på meg og spør hvordan det går, hvordan formen er, om jeg fremdeles holder ut osv. Alle mener det av god intensjon, spør for å være hyggelige, men jeg blir så sliten av å høre det! 

Jeg var nettop en tur på Prix for å handle inn mat for ei hel uke! FY så tungt å handle nå! Jeg vagger inn i butikken, føler alle kikker og tenker: "jøss ho kan ikke ha lenge igjen?".. hehe.. de skulle bare visst! Det går trææægt gjennom butikken og hvis jeg glemmer å putte noe i vogna som jeg går forbi- så går jeg IKKE tilbake. Vogna er FULL av ting, og jeg aner egentlig ikke hvilke middager det kan bli av dette. Jeg vandrer rundt i ei boble, og tenker: "pliiis ikke la vannet gå HER, pliiiiis ikke la vannet gå HER!!" hehe..

Da jeg satt meg i bilen og pusta ut etter handleturen så tenkte jeg: "jaja.. dette var vel siste gang jeg handla STORT med denne STORE magen?" .. "JA det MÅ det jo være!!!" ..... og så ble jeg glad igjen!

Hjemme når jeg pakka ut ALLE varene så tenkte jeg det samme: "jaja.. det ER siste gang jeg pakker ut SÅ mye matvarer med stor og tung mage!!".... og så ble jeg mer glad!

Det gjelder å tenke positivt! TENK.. snart er bebisen her! 

I går sa min mann: "NÅ har du gått i ni mndr, da KLARER du MAX 9 DAGER til!!!"... Det er jo ingenting med 9 dager.. egentlig.. og det er jo MAXgrensa....Da han sa det ville jeg helst dra til han for han vet vel ikke hvor tungt det er, og det ER tyngst på slutten når man går mot mållinja. Jeg er UTSLITT!

MEN.. det er så SANT også! JEG klarer det! Jeg er nesten ferdig, jeg er jo på vei mot mål, og HERREGUD SÅ FLINK JEG ER!!!!!


Dag 1 over termin.. blæh

Så våknet jeg altså like gravid som jeg la meg! SØREN AU!!

Denne dagen føler jeg at jeg har vært gretten, men likevell har dagen gått unna (HELDIGVIS). 

Våknet halv ti, og stod opp og lagde havregrøt til hele gjengen. Vi spiste og koste oss med en "træg" Søndagsmorgen. Etter frokost tegnet vi litt sammen i tegnebøkene hennes. Sunniva var våken på pletten ganske tidlig sammen med pappa, så ho slukna igjen på sofaen etter ei stund! Der lå ho rett ut og koste seg og snorksov! Klokka to kom mommo og moffa på besøk, og ca en time senere kom bestemor og bestefar også. Sunniva syklet på trehjulssykkel, viste fram den nye dukkevogna, lekte med dukka, puslet puslespill, spiste pizza og kjørte sparkesykkel. Jeg satt mer eller mindre på ræva og slappet av hele tiden! .. ALT er liksom tiltak i dag. 

Da besøket gikk; hoppa Sunniva i badekaret og jeg fikk skrubba ho fin og ren før barnehage i morgen. Har begynt å bruke en sjampo til ho som er for krøllete hår- og ho får SÅ skjønne krøller av den. Håret bruser seg ikke så mye lenger, og etter frisørbesøket så er mye av babyhåret klippa bort så krøllene legger seg finere.

Nå har Sunniva nettop spist kveldsmat, og ligger rett ut i pappa sitt fang og der på Kaptein Sabeltann serien på barne TV på NRK. Syns egentlig den er litt skuffende! Det har bytta ut nesten alle skuespillerne og handlingen er så merkelig! .. og det som er litt nedtur- er at de kun sender 15min hver søndag. Det er LENGE å vente ei uke for å se kun 15min. Heldigvis kan vi ta det opp og se det flere ganger, og Sunniva liker det jo så det er det viktigste. 

Men pokker au.. nå forsvant hele Sabeltann pga været her.. dumme dumme signal.. og dumme dumme tåke! Nå er det ei lita ei som er lei seg!

Nå skal Sunniva snart legge seg og jeg skal rydde unna litt her hjemme før vi slenger oss på sofaen. Har fremdeles planer om å bare slappe av og ikke gjør så mye fornuftig før denne ungen kommer ut! Håper bare det skjer snart. Holder på å bli gal av å gå å vente og hele tiden måtte være "beredt". Om ei uke til fyller jeg 25 år (11 sept). Håper jeg slipper å føde på min egen bursdag + det er jo stas å få sin egen dag.. 

HÅPER du vil ut i natt!

Lureri eller på ordentlig?

Klokka er 03.38 og det er  "midt på natta" (som Sunniva ville sagt det)

Termindagen min var "over" for litt over tre timer siden, så i dag er jeg 40 + 1. 

Jeg har regelmessige sammentrekninger i magen, og får ikke sove. Likevell er jeg SÅ TRØTT! Blir ikke klok heller, for disse sammentrekningene er ikke vonde. Magen strammer seg som på en "real kynner" så jeg må puste LITT tyngre. Det er ikke grusomt vondt, men så vondt at jeg ikke får sove. Litt verre enn ubehagelig. Kjenner det presser nedover når magen strammer seg. Mellom hver sammentrekning kjenner jeg ikke så mye annet enn at kroppen verker litt.

Slik ser det ut:

Kl 02.12-02.13 (Jeg begynner å telle første "rie")

Kl 02.24-02.25 (11 minutt mellom disse)

Kl 02.33- 02.34 (8 minutt mellom disse)

Kl 02.43-02.44 (9 minutt mellom disse)

Kl 02.52-02.53 (8 minutt mellom disse)

Kl 03.02-03.03 (9 minutt mellom disse)

Kl 03.12- 03.13 (9 minutt mellom disse)

Kl 03.22-03.23 (9 minutt mellom disse)

Kl 03.34-03.35 (11 minutt mellom disse)

Kl 03.45-03.46 (10 minutt mellom disse)

De ligger på rundt 9/10 minutters mellomrom, og varer ca i et minutt. De er som sagt ikke særlig vonde, og det er det som gjør at jeg sitter her og ikke gjør meg mer "klar". Føler det må være verre liksom. VET at det blir MYE verre. Men hvor lenge bør jeg drøye. Det sies at når det er 5min mellom hver rie så burde man dra (som førstegangsfødende), men nå er jo jeg andregangsfødende da.... hmm..

Venter litt her og ser om det tar seg opp i styrke, evt blir litt kortere mellom. Gidder liksom ikke pakke lillemor i bilen hvis det er falsk alarm. Det er jo tross alt midt på natta. Prøver å legge meg nedpå litt. Sovner jeg så er det jo ikke rier.. men igjen så skal ikke kynnere komme så regelmessig over så lang tid! Sist begynte det jo også svakt. Kom til føden og trodde jeg ville bli sendt hjem igjen- men da var jeg 3-4cm.. jaja...

Natta vil vise! Enten blir det fødsel nå snart, eller så er jeg gretten i morgen hvertfall!!

 

Slik var termindagen!

I dag er det Lørdag 03.09.2011 og jeg har termindato.

 

For ca 20 uker siden, var jeg på ordinær ultralyd på sykehuset, og fikk vite at jeg skulle få en liten gutt, og at ALT så helt toppers ut. Mensterminen som VAR 28de August, ble skrudd litt fram da bildet viste at han var ca 6 dager yngre (ut i fra proposjoner og mål).  Ny ultralydtermin ble da 3de September. (Jeg var vel LITT gretten over at jeg ble skrudd nesten ei uke tilbake i tid, men da var jo også det UTEN betydning. Det som betydde ALT, og BETYR ALT; er at han er frisk og at alt ligger til rette for å gå greit med den lille tassen.

 

Nå er dagen her; LØRDAG 03 SEPTEMBER!!! Gjett om jeg har venta på denne dagen..

 

Med STORE forventinger om at det er i dag fødselen skal skje, må jeg si jeg er litt skuffet over at jeg fremdeles sitter her og er like rund og svær!

 

Flere har tippa dato på når lillegutt kommer ut. Har sånn ca to personer på HVER dag dekka, så NOEN får jo rett!!! MEN nå er jeg drittlei. Drittlei av at alle gjetter, drittlei over de som tar feil og gjetter en NY dato litt lengre fremme. Jeg er drittlei. Selv har jeg holdt en knapp på 06 September hele tiden- altså Tirsdag.... og tar jeg feil.... ja da gjetter jeg ikke på nytt vel!!! Nei da TOK jeg feil!

 

Jeg kan enda rekke termindatoen da, men da må nesten noe begynne å skje i kroppen, i og med at klokka er 20.08 nå!

 

Tatt i betraktning av at jeg er utslitt, gretten, svær og tung, så har dagen egentlig vært ganske fin..

Slik var altså MIN TERMINDAG:

 

Jeg våknet rett før klokken ti. Mannen lot meg sove og stod opp med Sunniva. *Snill mann!!!

De hadde spist lørdagsgodt til frokost og sett på film. Rettere sagt; kosa seg glugg i hjel!

Jeg lagde frokost til oss; ostesmørbrød faktisk, og kokte kaffi, og vi spiste sammen. Etterpå kledde vi oss og gjorde oss klare til å ta en tur ut av hus. Formen min var trøtt og lunta mi litt kort, så det var bra Rune tok ansvar for å underholde Sunniva. Han var kjempe flink, og gjett hva: han lærte ho å trø på trehjulssykkelen. Jeg ble helt satt ut da ho kom "tråkkende bortover" i stua med et stooooort glis. Det gikk ikke videre fort men det var en GOD begynnelse.

Vi pakka oss i bilen og dro til byen for å ordne en bursdagsgave, og havnet midt i en slags musikk-parade. Det var korps og full pakke. Jeg vagga meg inn på gullsmeden der jeg skulle kjøpe gaven, og det første jeg legger merke til er at det er teppegulv der inne. Da ble jeg plutselig nervøs for at vannet skulle gå. Tenk så kjipt å måtte rense teppe. Derfor fortet jeg meg litt med å kjøpe det jeg skulle ha. (For en sær ting å tenke på....).

Byen var FULL av folk, og vi fikk parkert med litt flax i parkeringshuset i lillemarkens. Vi gikk for å møte Anders, Linda og Kamille til lunsj på kjøkkenskapet, og svingte innom lekebutikken på veien i full fart. Der fant Sunniva seg "Kaptein Sabeltann puslespill" og var stor fornøyd. Kjøkkenskapet burde bygge ut for der var det stappfullt, og det er det ofte! Derfor gikk vi bort på Egon for å spise. Vi koste oss med mat og godt selskap. Sunniva puslet puslespill ved bordet, og var som vanlig veldig betatt av Anders, eller "Anok" som ho kaller han. Etter lunsj dro vi hjem. Ho mor var vel ikke kjempe klar for å traske i byen nettop akkurat i dag.

Vi stoppa på Meny på vei hjem for å handle. Verdens dyreste matbutikk?? Vi handla mer lørdagsgodt, en grilla kylling, brød, litt frukt, og tja.... en bærepose full. Prisen ble over 500 kr så hvordan den går an, det skjønner jeg ikke. Vi kom oss hjem og jeg var trøtt og hormonell. Sofaen neste! Lå på sofaen og så på at Rune og Sunniva tegnet, og meldinger tikket inn på mobilen. Lykke til! Hvordan er formen? Kjenner du deg normal i dag? I dag er dagen!! Baaaaahhhhhh!!!! Men det skjer jo ingenting jo...

Klokka syv var det leggetid for Sunniva, som spiste havregrøt til kveldsmat (hohar blitt SÅ glad i det!!) *genialt

Rune la Sunniva, og jeg fikk for meg at jeg ville ha en dusj. En lang dusj, OG epilere beina. (merkelig ting å få for seg når man i bunn og grunn føler seg som en spengt hval...) Kanskje det er instinktet som sier at jeg må gjøre meg klar??.. HOPE SO!!

Nå sitter jeg nydusja og mer klar enn noen sinne, og venter på at middagen skal bli ferdig. Etterpå blir det film! Føldsel føler jeg at jeg kan se langt etter i kveld! hvertfall på termindato for det er under 4 timer igjen av denne dagen!!

 

Så slik har min termindag vært. Dagen har gått, litt seint, men den har gått. I morgen er jeg 40 + 1, og jeg håper DEN dagen vil by på litt mer action.

 

Velkommen ut NÅR du vil.. (helst i går..)

Jeg KLIKKER!!!

Klokka er 22.26 nå (i følge den klokka jeg ser på)...

Jeg har nettop spist nachos og sett film; "Kongen av Bastøy (bra film forresten). Ligger rett ut på sofaen og føler meg.. hmm.. ja føler meg.... HELT normal!! Helt normal???? Har jo termin om en time og tyve minutter til liksom... 

BAH.. jeg KLIKKER!! Folk har tippa datoer som tikker forbi, en etter en etter en... helt siden en mnd før termin..

NÅ er termin her.. da må det jo begynne å skje noe i denne kroppen... men NEIDA!! Det eneste jeg kjenner er et hode mellom beina (som forresten hikker akkurat nå)... Ellers.... ingenting (hvis man ser bort fra halsbrann)!

Tjah.. Får vel bare legge meg da.. sur som ei potte, og håpe noe skjer natt, eller hvertfall i løpet av morgendagen.. for OVERTID VIL JEG IKKE HA! .. Det syns jeg er skummelt!

Velkommen ut.. NÅÅÅÅÅÅÅ!!!!

Velkommen høsten!

Høsten er velkommen, HJERTELIG velkommen her i huset!

Jeg elsker høst, liker IKKE vinteren som kommer etterpå, men HØSTEN ELSKER JEG! Selv har jeg bursdag på høsten- 11 September. Mamma fyller år dagen før. Sunniva fyller 2år 9de Oktober.

Det eneste jeg ikke liker SÅ mye med høsten er jakta (det blir alltid LITT mye av det gode for meg..)! I år skal jeg ikke si noe, for i år har jo Rune nesten ikke vært ute noe enda.. men jeg har lovet at han skal få ta det igjen når lillebror kommer!

Høsten er tiden for tekopper og telys, og ikke minst deilig høstmote og strikke-klær. HERLIG! Ull og fleeze er tatt fram til Sunniva, og jeg gleder meg faktisk til å begynne å kle ho med deilige varmere klær. Gleder meg faktisk til å fyre i peisen igjen (VET jeg blir lei av det når vinteren står for tur.. men det er deilig fram til da)..

I dag er det 2dre September, og det er en dag igjen til termindato. Det kribler i magen med tanken. Vet ikke om det er redsel eller spenning eller hva det er.. *iiiiiiiik..

I kveld står det Nachos for tur! Sunniva skal spise før oss, så i kveld skal vi "slå til" med en SKIKKELIG HOT nachos (ikke fordi jeg tror det virker inn på fødsel eller noe med sterk mat... Det blir jo tross alt født barn i Mexico også.. Nei jeg vil bare ha et sterkt måltid FØR jeg skal til på ei lang tid med amming). 

Så i kveld blir det god mat, og kanskje en god film! Har litt lyst å se "Kongen av Bastøy", som kommer ut denne helga (hvis ikke jeg tar helt feil?)... MEN jeg håper jo som sagt LITT mer på fødsel :)

Ellers vil jeg dele noen bilder av de nye skiltene/pynten jeg fikk fra www.sofiesvilla i forigårs! Ble det ikke herlig?









Ha ei god helg folkens!

2 dager til termin..

I dag er det Torsdag, i morgen er det Fredag, og SÅ KOMMER LØRDAG 3 SEPTEMBER! 

3 September... min termindato! (jubel, hyl og skrekk og gru)..

Slik ser jeg ut i dag (kanskje siste magebilde?????)





Har blitt såpass lei nå at jeg ikke gidder skrive allverdens om hvordan jeg har det nå! Jeg er lykkelig og fornøyd, men jammen så lei- kort og greit. Jeg er livredd og kjempeklar!

BRING IT ON!!!!!!!!!

Hvem bestemmer når du skal komme ut?? jo.. pappa!!

Hvem eller hva er det egentlig som bestemmer NÅR fødselen skal intreffe?? ... er det meg, babyen, eller hva??

Kikka litt på nettet og etter litt "googling" så fant jeg dette på www.fhi.no:

Far bestemmer lengden på svangerskapet

Hvem bestemmer fødselstidspunktet, er det mor, er det barnet eller kan det være far?
- Det kan faktisk være far, hevder professor i medisinsk statistikk Rolv Terje Lie, som nylig
har publisert en artikkel i Obstetrics and Gynecology hvor fars betydning for fødselstidspunktet
blir sett i ett nytt lys.

Spørsmål rundt fødselens start er noe som lenge harfascinert professor i medisinsk statistikk Rolv Terje Lie ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og Medisinsk fødselsregister. Han har tidligere sett på forhold som kan utløse svangerskapsforgiftning og funnet at far kan ha stor betydning for dette. I den senere tid er det derimot de normale svangerskapene og fødslene han har hatt fokus på. Med Medisinsk fødselsregisters store datamateriale tilgjengelig, var veien kort til å gjøre et dypdykk i søken etter mer kunnskap om fødselstidspunktets mysterium. Fra MFR´s datamateriale ble det identifisert 77 452 par av kvinner og menn født etter 1967 og som selv hadde blitt foreldre. Undersøkelsen brukte deres førstefødte som grunnlagsmateriale og både svangerskap og forløsning var normal.

Fokusflytte
At det er et samspill mellom mor og baby med hensyn til fødselstidspunktet er noe forskerne er sikre på. For Rolv Terje Lie er denne viten derimot ikke tilfredsstillende nok.
 - Jeg ville gjerne avsløre hvem som sitter på selve utløsermekanismen, er det mor eller er det babyen, undrer Lie. Betydelig mer kunnskap om fødselstidspunktet har han fått gjennom denne studien, som presenterer helt ny viten om babyens rolle i å bestemme fødselstidspunktet. - Det har vært mye fokus på mor og den hormonstormen som vi vet foregår når fødselen først er i gang. Vi stilte oss like godt spørsmålet; hva med fars påvirkning, sier Lie. Det har tidligere vært foretatt laboratorieforsøk som viste at barnet kunne ha betydning for fødselstidspunktet, men disse studiene var vanskelige å overføre til mennesker. - Å finne en effekt av farens egen gestasjons- alder ville ha vært særskilt interessant, siden en slik effekt ville kunne indikere at gener overført fra far til baby kan ha noe å si for fødselstidspunktet. Dette var vårt utgangspunkt.

Stor far ? tidligere fødsel
Da Lie hadde gått igjennom alle fødslene i utvalget fant han en klar betydning av fars gestasjonsalder, noe som bekrefter at barnet spiller en uavhengig rolle i igangsetting av en normal fødsel. Noe som var enda mer overraskende var at jo høyere fødselsvekt far hadde, jo kortere ble hans partners svangerskap.

- Hvorfor babyen da fødes tidligere kan vi ikke si sikkert, men vi antar at disse babyene vokser raskere. Det er faktisk mulig at de også modnes raskere, sier Rolv Terje Lie. Han håper at hans studier omkring fars betydning for fødselstidspunktet kan bidra til økt forståelse av hva som setter i gang en normal fødsel og hvorfor noen gravide kvinner må vente lenger enn andre på fødselstidspunktet. 

------------------------------------

Min mann ble født tre uker før hvis jeg husker rett, og da kan han IKKE ha vært en kjempe baby- med så høy fødselsvekt... så.... hmm.... Rune... er det din skyld at babyen ikke vil ut?? hehehehe.... ;)



Jeg blir lurt trill rundt!!

Blir lurt trill rundt!!

 Nå er jeg lut lei av å bli lurt. Jeg har hatt vondter som kommer og går, men som ikke er regelmessige. I går kveld pakket jeg sko og jakke til Sunniva, og var SIKKER på at noe ville skje i løpet av natta; MEN NEIDA!! Jeg vandra rundt i huset med sammentrekninger (magen ble stram), hadde vondt i ryggen, murring nede i magen og et enormt nedpress. Jeg var sikker! Prøvde å sette meg ned å sjekke tiden mellom sammentrekningene men ble ikke klok! Det var alt fra 15-3 min mellom de, og de varte i hytt og pine. Altså NULL regelmessighet.

 

I HÅP om å våkne i fødsel ?om litt?, så la jeg meg. Litt sånn spent i kroppen, og en smule nervøs for det som kanskje skulle intreffe i natt.

Og DER våknet jeg, sånn i sekstida fordi jeg måtte tisse. TISSE!! uten vondt. Jeg vil vel ikke tisse!!! Jeg vil FØDE!!! Ååårrrhh?

 Denne gangen er altså dette svangerskapet SÅ forvirrende. Jeg skjønner ingenting. Nå er det kommet til det punktet hvor jeg tror at han aldri kommer ut!! (Av seg selv altså..)

 Sist prøvde jeg diverse kjerringråd, og det ledet bare til maserier + jeg ble UTSLITT, så denne gangen har jeg bestemt meg for å slappe av og ikke stresse.

 

Selv mener jeg at jeg er i åpningsfasen nå? i den PASSIVE delen altså! Den kan være ganske lang! (har markert den med rødt her nede?)

 Har lånt dette fra www.snartmamma.com

  

1.  Åpningsfasen

 I åpningsfasen åpner mormunnen seg. Vanligvis er dette den lengste delen av fødselen. Visste du forresten at kvinner har to munner? Mormunnen ? eller livets port, som den også kalles ? er ?halsen? på livmoren. Det var der sædcellene slapp gjennom for ca. 9 måneder siden. Etter den tid har den vært lukket for å passe godt på det verdifulle innholdet. Nå skal den åpne seg og gjøre plass til barnet som skal ut. Hvilken programmering! Den endrer konsistens nå i slutten av svangerskapet, blir moden og gjør seg klar til å kunne åpnes. Er det ikke flott? Kvinnekroppen kan åpnes, nærmest som en blomst!

Åpningen bør bli ca. 10 cm. Det er helt nødvendig med så stor plass for at barnets hode skal kunne passere. Klarer du å forestille deg dette?

Åpningsfasen kan deles i en passiv og en aktiv del

Den passive delen kan være skjult (latent) og forløpe gradvis. Sammentrekningene kan være korte, de varer ofte ikke lenger enn 30 sekunder. Denne fasen varer til mormunnen er ca. 3 cm.

 Den aktive delen har derimot kraftigere sammentrekninger (rier) som kan vare fra 45?90 sekunder. Men husk at dette varierer fra kvinne til kvinne. Kanskje vil du ikke merke noen forskjell på fasene i det hele tatt. I disse timene vil barnet virke som en kile som tøyer utgangen til ønsket størrelse. Barnets hode egner seg best til dette arbeidet. Livmormunnen åpner seg til 10 cm, full åpning og kalles da utslettet.

 

Den passive fasen (latentfasen)

 Denne varer fra riene starter til livmorhalsens skjededel er avflatet og mormunnen er blitt ca. 3?4 cm lang. Ettersom denne fasen kan være lang, er det en fordel å ta det rolig og hvile mye. Den kan kreve stor tålmodighet, og det er fint om du bruker tiden til å konsentrere deg om det du nå skal gå inn i.

I begynnelsen av fødselens forløp kan man måle lave verdier av stresshormoner. Dette er et tegn på at du bør spare på kreftene. Ved stor aktivitet, hvis du er redd eller urolig, utskilles det flere stresshormoner. Disse hormonene påvirker oxytocinet, hormonet som blant annet stimulerer riaktiviteten. Dette kan forklare hvorfor noen kvinner får langdryge fødselsforløp. Stresshormonet ?bremser? på en måte frigjøringen av oxytocinet, og riene kommer ikke ordentlig i gang. Siden sammentrekningene ofte begynner om natten, er det lurt å bli liggende i sengen så lenge som mulig for å spare krefter.

Denne fasen, som noen kvinner nesten ikke merker, kan for andre vare i opptil 20 timer. Riene er som oftest ikke spesielt smertefulle, heller ikke særlig lange. De kan komme med 5?20 minutters mellomrom og gir deg derfor en god mulighet til å hvile mellom hvert tak.

Hvordan din latentsfase blir, kan du ikke vite første gang du venter barn, kanskje ikke senere heller. Er du uthvilt, rolig og trygg, har du imidlertid et godt utgangspunkt!

 

Den aktive fasen

 I denne delen av åpningsfasen blir riene regelmessige, og det kan komme 3?4 rier i løpet av 10 minutter. Disse merkes bedre og vil kreve hele din oppmerksomhet. Siden riene kommer oftere og er sterkere, vil livmormunnen åpne seg raskere. Den går fra 3?10 cm, eller til mormunnen er utslettet.

Tyngdekraften er en viktig fødekraft som du bør utnytte nå. Er du oppreist og i bevegelse, vil denne kraften virke på livmorens åpning. Det er påvist at oppreiste stillinger gjør riarbeidet mer effektivt og mindre smertefullt. Fødselen går raskere, og barnet får dessuten bedre oskygentilførsel. Jo lenger frem i fødselsarbeidet du er, desto mer nytte har du av en oppreist stilling. Vær i bevegelse så mye du orker, og lytt til hva kroppen selv vil.

I løpet av denne delen av åpningfasen kan vannet gå. Dette vil ofte forsterke riene. Det kan også komme en ?tegningsblødning?, som er forårsaket av livmorhalsens mange små blodkar som kan briste når livmoren åpner seg. Tolk det som et godt tegn på fremgang.

 

Fra jordmor til far:

HUSK:

?  Sørg for rikelig med ernæring: søt saft, te med sukker i, XL-1 (brukes av idrettsfolk), frukt eller det kvinnen har lyst på. Det er umulig å gå 5-mila uten tilførsel av energi.

?  Sørg for en kald klut på pannen eventuelt nedover ryggen eller hvor hun måtte ønske det.

?  Stimuler henne til å være oppreist og i bevegelse så mye som mulig.

?  Pust med henne på hver ri mens du gjentar med lav, beroliggende stemme: ?Pust dypt og rolig. Vær tung i kroppen og slapp i pannen. Ha åpen kjeve, åpne hender og åpen bekkenbunn.?

?  Se aldri på klokken mens hun ser på. Blir du utålmodig, så skjul det godt. Husk at en fødsel tar tid!

Noen menn får knapt forlate fødestuen for et nødvendig ærende. Så betydningsfull er du!

 

Overgangsstadiet (dette er ikke en fase)

Tidsrommet fra mormunnen er 7?8 cm og frem til den har utvidet seg til 10 cm, kalles gjerne for overgangsstadiet. Dette stadiet er ofte det tøffeste, og noen synes det er spesielt krevende. Men husk: Det er også det korteste; og det er det godt å vite!

I dette stadiet kan ofte riene avta litt i styrke, hyppighet og lengde. Kanskje er dette helt naturlig. Mor og barn gis en sjanse til å samle litt krefter til den store sluttfasen. Av og til skjer det at kvinner ikke vil mer nå. De vil hjem, de tror ikke de klarer mer, og sier ofte at de ikke orker mer. Det kan føles håpløst og frustrerende å ikke kunne påvirke sin egen situasjon. Her trengs det derfor mye oppmuntring!

Når du forbereder deg til fødselen og leser dette, kan det være lurt å tenke gjennom følgende: Hva pleier ? eller ønsker ? du selv å gjøre når alle krefter føles oppbrukte og du likevel må hente frem reservene? I dette stadiet av fødselen er reservekreftene uvurderlige, og støtte fra ledsager eller jordmor er helt nødvendig. Hvis de i tillegg vet hva du trenger og vil ha støtte til, kan resultatet bli enda bedre.

 

Fra jordmor til mor:

Kommer du til et punkt hvor du vil gi opp, så vit at de fleste opplever dette. Det er ikke uvanlig å ha lyst til å gråte av fortvilelse eller å tenke at nå klarer jeg ikke mer ? jeg vil ikke mer. Som oftest skjer dette når mesteparten av jobben er gjort. Husk det! Og antageligvis befinner du deg i overgangsstadiet, med ca. 7?8 cm mormunnsåpning. Snart er målet nådd . . . 10 cm.

 

Fra jordmor til far:

Kommer hun til det stadiet at hun gir seg over og ikke vil mer, kan det være vanskelig å vite hva du skal gjøre. Det kan være nyttig for dere å snakke litt om denne problemstillingen på forhånd. Hvordan ønsker hun å få hjelp til å komme videre? Den beste måten å gi god støtte på er å elske henne ? også når hun er i fødsel!

 

2. Frigjøringsfasen (utdrivningsfasen)

Barnet fødes

Det store skjer. Det er full åpning, og du kan gjøre deg klar til innspurten. Dette er begynnelsen på slutten. Om ikke lenge er barnet ditt her! Stol på at det vil gi deg nye krefter. En nyere betegnelse på utdrivningsfasen er frigjøringsfasen. Barnet ditt er aktivt med i sin egen fødsel, og du må gi slipp på det.

For å komme ut må barnet dreie seg, eller snu og vende på seg, gjennom den ca. 10 cm lange fødselskanalen. Her er det trangt! Hvor lang tid du og barnet ditt vil bruke, er uvisst. Første gangen er det ikke uvanlig å bruke en time eller mer. Kanskje blir du utålmodig og synes det tar lang tid? De fleste forteller i ettertid at disse minuttene gikk fort. Har du ventet i ni måneder, klarer du vel . . . litt til?

Denne fasen kan også deles inn i en passiv og en aktiv fase. Nå skal vevet i bekkenbunnen utvides slik at barnet skal kunne fødes frem uten at du skal briste mer enn nødvendig.

 

Den første fasen

Den første, passive, fasen varer fra du har full åpning og til barnets hode står på bekkenbunnen. Dette varierer i tid og tar som oftest lengre tid hos en førstegangsfødende enn hos flergangsfødende. Noen kvinner ?småtrykker? eller skyver passivt på. Det vil si at de rent reflektorisk gir etter for trykket de kjenner.

 

Den andre fasen

Under den andre fasen, den aktive, vil barnets hode nå bekkenbunnen og presse mot endetarmen. Dette vil ofte oppleves som en sterk trang til å presse eller skyve aktivt. Det kjennes som om man skal ha avføring, og mange sier at de tror de må på toalettet. Kroppen tvinger deg nå til å skyve ut barnet, og det kan være svært vanskelig å bli hindret i dette. I denne fasen er smertene annerledes enn i åpningsfasen. De er ikke så sterke. Mange opplever riene som befriende, som en nødvendig kraft til å få barnet ut.

 

Du skal ikke føde om kapp med noen. Unn deg akkurat den tiden du trenger!

 

3. Etterbyrdsfasen

 Morkaken med navlesnor og hinner løsner

Jobben er gjort. Riene er borte, og mange kan nesten ikke tro at det er sant. Men etter noen minutter kommer det en ri eller to igjen, slik at morkaken med tilbehør kan løsne og støtes ut. Morkaken er et fantastisk organ. Har du lyst til å se den, er dette det rette øyeblikket. Mange blir overrasket over hvor stor den er.

 

Etterrier

Når morkaken er løsnet fra livmoren, blir blodkarene som forsynte den, ?snøret? av. Dette gjøres elegant ved at livmoren trekker seg sammen og står konstant sammentrukket. Dette er helt nødvendig. Sammentrekningene kalles etterrier og kjennes som knip i magen. Ofte kjenner flergangsfødende dette mer enn førstegangsfødende.

Livmorens størrelse var ca. 1000 gram da du fødte, og kan kjennes i høyde med navlen din. Nå skal den tilbake til sin opprinnelige størrelse på ca. 60?70 gram. De samme hormonene som driver melken ut av brystet, virker også på livmormuskelen. Barnets suging stimulerer denne hormonproduksjonen, og av den grunn kjennes etterriene best når barnet dier. Er det ikke flott at din egen kropp ved barnets hjelp sørger for dette uten at du en gang behøver å tenke på det?

Renselsen, den blodige utfloden, kan være rikelig de første dagene. Hele ?såret? i livmorslimhinnen som morkaken var ?festet? til, skal gro.

--------------------------------------------------------- 

Det jeg har markert med grønt, er det jeg gruer meg mer enn NOE til! Det er pyton fælt og jeg følte sist at jeg skulle DØ?. 

 Noen mener sikkert jeg overdriver, men for meg var dette den delen som var GRUSOM. Jeg mistet kontrollen over meg selv, ble fryktelig redd og fikk ikke tid til å puste mellom riene. Jeg visste ikke det ville komme til et sånn?panikk-punkt? sist, så jeg håper jeg klarer å huske på dette denne gang, og puste meg gjennom!

 For hver rie jeg får skal jeg hvertfall tenke: ?Det BLIR verre Silje!?, fremfor å tenke som sist: ?NÅ kan det IKKE bli verre??? (for verre blir det, og verre og verre og verre- til det stopper og man er ferdig). Det blir ikke bedre før det er OVER, og da er det SÅ verd det.

 Egentlig gleder jeg meg litt til fødselen. Det er en kul opplevelse og jeg føler meg som en verdensmester etterpå. ( Jeg ER EN VERDENSMESTER etterpå!!)

Jaja? NÅR du vil komme ut da Sebastian.. så skal jeg være klar!

På forhånd takk, KLEM fra mamma


Jeg heter Silje og er 28 år. Bor i Vennesla på en nydelig topp som kalles Lomtjønn, men er selv opprinnelig fra Lund. Jeg er gift med Rune, og sammen har vi Sunniva på 4.5år og Sebastian på 2.5år. Jeg er jobber som ped.leder i vidunderlige Mariknotten barnehage. Å tilbringe hver dag sammen med barn er virkelig det skjønneste som finnes!


+Legg meg til som venn

Søk i bloggen


Design av

missindecisive
hits